Hva skal jeg tenke på når jeg har spist sur mat?

Sur mat og drikke, som frukt, juice, (lett)brus og vin, kan være svært etsende og skadelig for tennene. Frukt er imidlertid bra på andre områder, derfor er løsningen neppe å unngå sure matvarer helt og holdent. Men du bør være forsiktig med hvor ofte du spiser sure produkter og prøve å gjøre dette i forbindelse med måltider, i stedet for å småspise mellom dem.

Du bør også være tilbakeholden med å pusse tennene rett etter at du har spist eller drukket noe surt, ettersom emaljen da er mykere og lettere kan slipes ned. Du bør vente minst én time, bruke en myk tannbørste og ikke pusse for hardt.

For å minimere de sure matvarenes virkning på tannemaljen, bør man derfor avslutte hvert måltid med en liten ostebit, en slurk melk eller skylle munnen med vann. Derfor er det også lurt å ikke holde (lett)brus, juice og vin for lenge i munnen, og skyll det i alle fall ikke rundt i munnhulen. Bruk gjerne et sugerør, slik at tennene ikke kommer i kontakt med syren like lenge. Velg helst drikkevarer uten tilsatt sukker.

Tannlegen din kan anbefale at du som ekstra beskyttelse bruker munnskylling som inneholder fluor. Du kan også bruke Pro-Emalj som beskytter tennene mot erosjon.

Hvor bra er det å tygge tyggegummi?

Det er bra for tennene, så lenge du holder deg til sukkerfri tyggegummi. Når du tygger tyggegummi, øker spyttproduksjonen, og den økte mengden spytt skyller raskere rent i munnen. Studier har vist at regelmessig bruk av 2–3 tyggegummier per dag kan redusere antallet kariesskader med 25–50 prosent.

Skal jeg pusse før eller etter frokost?

Svaret er før frokost!

Det er kanskje overraskende, men det skyldes at det på frokostbordet ofte står produkter som appelsiner, grapefrukt og fruktjuice. Disse er etsende, og myker derfor opp emaljen. Å pusse tennene rett etter at du har spist eller drukket noe surt, er derfor ikke å anbefale. Vent en time, eller helst lenger.

Se tannpussguiden vår for beste pussing.

Tannpussguide


Tann med ising

Hvorfor får jeg ising?

Det varierer hvor følsomme tenner er. Noen kjenner ikke noe fra tennene når de drikker en kopp varm te eller spiser en kald is. Hos andre utløser dette ising, en strålende smerte fra tannen, som kan være svært plagsom og ubehagelig.

Tannen består av et beskyttende deksel, emaljen. Innenfor denne ligger dentinet, som er tannens indre. Gjennom dentinet går det små væskefylte kanaler ned til pulpaen, hvor det ligger nerver og blodkar. Nederst omgis tannroten av tannkjøtt som normalt beskytter nervene og karene der de går ut fra tannen og pulpaen og videre inn i munnhulen. Hvis væsken i kanalene beveger seg, noe som kan skje når man spiser noe varmt eller kaldt, kan det dannes et trykk mot nervene. Når dette skjer, sendes det signaler til hjernen om at noe er galt. Disse signalene tolkes som smerte, noe som resulterer i at tennene iser.

Årsaker

En vanlig årsak til ising i tennene er emaljeerosjon, hvor tannens beskyttende emalje er skadet, slik at det følsomme dentinet blir blottlagt. Karies, hull i tennene eller sprekker i tennene kan også føre til ising, ettersom kanalene også her er ubeskyttet og åpne ned til nervene.


Tannløsning, det vil si når tannkjøttet slipper fra tannhalsene, er en annen årsak til følsomme tenner. Infeksjoner kan også føre til ising. Tannskjæring kan forverre plagene. I forbindelse med tannbleking, er det relativt vanlig at tennene blir mer følsomme i en forbigående periode. Ising i tennene er et faresignal om at noe ikke er som det skal med tennene, derfor bør man alltid finne ut av årsaken. Rådfør deg med tannlegen din for å utelukke alvorlige underliggende årsaker.

Sensodyne lindrer ising

Sensodyne er den tannkremen som er mest anbefalt av tannleger for å lindre plager med ising i tennene.

Sensodyne har aktive substanser, blant annet kalium, som når ned til de følsomme nerveendene og reduserer følsomheten deres. Kalium gjør at smertesignalet som nerven normalt ville sendt, blir dempet. Dette fører i sin tur til at smertefull ising lindres. Sensodyne kan brukes ved akutte problemer, men også i forebyggende øyemed for å hindre at du på nytt blir rammet av følsomme tenner.

Råd & tips

Også innen tannpleie finnes det rett og galt. Hvordan og når man pusser, formen på børstehodet, riktig bruk av tanntråd, om man skyller munnen med vann etterpå eller ikke – det er små rutiner som kan gjøre hele forskjellen mellom god og dårlig tannhelse.

Tannens oppbygning

Slik ser en frisk tann ut. Hel og fin emalje og ingen fare for å bli utsatt for ising.

Hvordan får jeg frisk pust?

Først gjelder det å finne ut hva årsaken er, for dårlig ånde kan komme av flere ting. Karies, betennelse i munnhulen og begynnende tannløsning kan føre til dårlig ånde, men som regel er det vanlige svovelforbindelser i munnhulen som er årsaken. De oppstår når bakterier bryter ned matrester og andre substanser i munnen.

Det finnes en rekke forskjellige metoder for å bli kvitt dårlig ånde: puss tennene grundig med tannkrem, puss og skrap tungen, bruk tanntråd og eventuelt spesiell munnskylling. Det finnes også ulike former for pastiller som nøytraliserer svovelforbindelsene. Den aktive ingrediensen i disse er vanligvis sink.

Hvordan unngår jeg misfarging av tennene mine?

Flekker og misfarging er nesten alltid et resultat av det vi spiser, drikker og fargestoffene i maten. For tannen spiller det ingen rolle om fargestoffet er naturlig eller ikke. Tannemaljen påvirkes like mye. Røyking og snusing fører også til misfarging, ettersom nikotin setter seg som en gul hinne overalt, også på tennene. God munnhygiene, grundig tannpuss og bruk av tanntråd, er de viktigste enkelttiltakene for å forebygge misfarging.

Slik påvirkes munnhelsen din

Sukker

Sukker fungerer som næring til bakteriene vi har i munnhulen. Et hyppig sukkerinntak i form av småspising, kan øke dannelsen av plakk og dermed øke risikoen for karies. Unngå småspising av søtsaker. Etter at du har spist noe søtt, drikk gjerne et glass vann eller ta en tannvennlig tyggegummi.

Sure matretter/drikker

I rundt en halvtime etter at du har spist, pågår det et syreangrep i munnen din. Vanligvis kan spyttet reparere skaden på emaljen etter syreangrepet. Hvis tennene utsettes for syreangrep ofte, øker faren for karies og erosjon. Rengjør du tennene dine daglig med fluortannkrem, fungerer reparasjonsarbeidet som regel godt. Det er likevel viktig å vente en halvtime med tannpussen etter at du har drukket f.eks. appelsinjuice.

Snus og tobakk

Røyking gir dårlig ånde – noe som røykeren sjelden kjenner selv, men som omgivelsene legger godt merke til. Dessuten misfarger røyking tennene, reduserer følsomheten i smaksløkene og irriterer slimhinnen. Røykere har mye større risiko for å bli rammet av tannkjøttproblemer og tannløsning. Faren for flere typer kreft er også betydelig høyere hos røykere, og risikoen for hjerte- og karsykdommer er også større. Tannlegen din er alltid oppmerksom på eventuelle tegn på sykdommer forbundet med røyking. Det er ikke et spørsmål om hvorvidt du skal slutte å røyke, men NÅR. Bestem deg og søk hjelp for få støtte til å slutte.

Kaffe og te

Kaffe og te kan føre til misfarging av tennene, som kan bli litt brune eller gulaktige. Man kan redusere inntaket av disse drikkene og skylle munnen med vann etterpå. Det finnes også whiteningtannkremer som kan beskytte mot misfarging.

Spiseforstyrrelser

Tennene påvirkes hos personer som kaster opp ofte. Det har samme effekt som et stort inntak av sure drikker og sur mat. Det er mulig at skadene hos de som kaster opp, først og fremst er på innsiden av tennene. Skadet emalje er et stort problem for mange med bulimi, hvor overspising er et av symptomene. Skadad emalj är ett stort problem för många med bulimi där hetsätning är en del av symtomen.

Medisin

Mange medisiner påvirker spyttet og kan føre til munntørrhet. Dette gir økt risiko for hull i tennene. Hvis du bruker slike medisiner, bør du vurdere å bruke en tannvennlig tyggegummi regelmessig for å øke spyttproduksjonen. Det finnes også egne sugetabletter som Bioténe. Det kan også være gunstig å bruke munnskyll jevnlig. Rådfør deg med tannlegen din om hvordan du best beskytter tennene dine.

Stress

Stress er blitt et folkehelseproblem og noe som gir mange negative effekter – blant annet for tennene våre. Stress er årsaken til at mange skjærer tenner i søvne om natten, eller presser tennene sammen på dagtid. Det er også vanlig at man pusser tennene altfor hardt når man er stresset. Det fører til at tenner og tannkjøtt slites ned helt unødvendig. Det er heller ikke uvanlig at man i en stresset situasjon forsømmer tannhygienen. Det første skrittet er å bli bevisst på at man er stresset. Det er ingen enkel løsning, men for mange hjelper det med regelmessig mosjon eller avslapningsøvelser. Det kan også være hjelp å få i form av biteskinner om natten og egne bevegelsestreningsprogrammer. Husk at stress påvirker hele kroppen – ikke bare tennene og kjevene. Derfor kan du godt diskutere problemet med tannlegen og fastlegen din.

Diabetes

Personer med diabetes får lettere blødende tannkjøtt, tannkjøttslommer og betennelse i tannfestet, såkalt periodontitt. Ubehandlet periodontitt kan føre til tannløsning. En grunn til dette er at personer med diabetes har større produksjon av betennelsesfremmende substanser, såkalte cytokiner. Dette resulterer i kraftigere betennelser, som i sin tur sprer seg raskere og til større områder i munnen enn hos ikke-diabetikere. Har du ustabilt blodsukkernivå, blir problemene som følger av dette ofte verre. Som diabetiker bør man derfor være ekstra nøye med tannhygienen sin.

Mens du sover

Kan du gjøre noe for tennene dine mens du sover? Ja, faktisk! Hvis du plages av ising i tennene eller mistenker at en tann er svekket et sted, kan du legge litt fluortannkrem på stedet over natten. Mot ising i tennene er Sensodyne den tannkremen som tannleger anbefaler mest.

Tannkremen er ingen permanent beskyttelse som varer hele natten, men tannen er beskyttet lenger enn ellers, og fluoren kan komme til nytte der det trengs mest.

Om røyking

At røyking er skadelig for tennene, er et velkjent faktum.

Det har hovedsakelig to årsaker. Sigarettrøyk inneholder nikotin og karbonmonoksid. Nikotin får blodkarene til å trekke seg sammen, slik at blodet får vanskeligere for å nå ut i vevet, og karbonmonoksid reduserer oksygeninnholdet i blodet.

At tannkjøttet hos røykere kan se lyst og friskt ut, skyldes altså dårligere blodomløp! Dessuten forringes immunforsvaret, slik at motstandskraften mot infeksjoner svekkes. Dette øker faren for tannløsning, og pasienter med vanskeligbehandlet periodontitt (tannløsning) er nesten alltid røykere.

Snus inneholder også nikotin, og kan føre til blottlagte tannhalser og røtter. Derfra er det kort vei til dentinkaries, dvs. hull i tannbeinet. Risikoen for tannløsning øker, ettersom man ødelegger vevet som holder tennene på plass.

Tanntråd og tannstikkere

Områdene mellom tennene er vanskelige å nå med en vanlig tannbørste. Den kommer bare til på tre av tannens fem sider «på overflaten». Det er ofte der bakteriene får feste og mange tannsykdommer starter. Så bruk tanntråd! Én gang om dagen er nok til å holde disse flatene relativt fri for bakterier.

Som tannleger over hele verden sier: «Å pusse tennene uten å bruke tanntråd, er som å vaske 65 % av kroppen. Resten blir ikke rent!»

Skal du bruke tanntråd, stikkere eller spesialbørster? Det kommer helt an på hvor tett tennene dine sitter. Nøkkelen til friske flater mellom tennene, er å gjøre rent ofte og regelmessig.

Nye børster pusser best

For at tennene dine skal bli skikkelig rene, trenger du en god tannbørste. Tannbørsten bør ha et relativt lite børstehode, slik at du kommer til i alle munnens kriker og kroker. Den bør også være myk, noe som betyr at stråene skal være myke og avrundet i toppen for ikke å skade tannkjøttet. Skaftet skal være lett å holde i, slik at du ikke blir sliten hånden. Det er viktig å bytte ut tannbørsten ofte – minst hver tredje måned. En ny tannbørste med bust som ikke spriker, gjør rent mye bedre enn en sliten børste.

Puss riktig

På 60- og 70-tallet ble det satset stort på munnhygiene i Norge. Målet var ikke bare å få folk til å pusse tennene – man skulle også få dem til å pusse på riktig måte.

I dag er «gnikkemetoden» den vanligste. Den går ut på at man «gnikker» en tann av gangen – først på utsiden, så på innsiden og til slutt på tyggeflatene. Gnikk åtte–ti ganger på hver flate, og vær spesielt nøye med området hvor tannkjøttet omslutter tannen. Der samles det ofte plakk.

Puss tanngruppe for tanngruppe, og vær nøye med ikke å hoppe over tenner. Vær også forsiktig – overdrevne pussebevegelser kan gjøre mer skade enn nytte.

Det er også en god idé å pusse tungen, et sted hvor bakteriene gjerne samler seg. Pussing av tungen hjelper også til en viss grad mot dårlig ånde. Se tannnpussguiden vår for beste pussing.